idans tilbyr undervisning i dansetekniske timer i samtids dans, klassisk ballett og barnedans. Jeg tilbyr også undervisning i DiP(Dans i Perspektiv), improvisasjon, kontakt improvisasjon, kreativ dans, kreativt tverrfaglig opplegg for barnehage og for skole og SFO.
Pedagogisk ståsted
idans sitt pedagogiske ståsted er basert på pedagogiske teorier og filosofi formet av anerkjente teoretikere så vel som danse pedagoger og miljø. Jeg bruker fenomenologisk tankegang for å prøve å forstå elevens opplevelse av situasjonen slik at jeg kan bidra til at eleven har en god opplevelse. Eleven sin opplevelse og utvikling er i sentrum. Målet er at utforskningen, improvisasjonen og skaper indre motivasjon hos eleven. Jeg fokuserer på det Merleau-Ponty kaller intersubjektivitet, det mellom menneskelige, for å bygge relasjon mellom elever og mellom lærer og elev. Elevene har hver sin sanselige opplevelse av situasjonen og har også felles erfaringer. Kroppslige erfaringer er viktige for vår bevissthet og det å danse sammen med andre gir relasjonsmotivasjon.
Jeg prioriterer utforskende, induktiv undervisning for å fremme kreativitet og fordi vi er individuelle individ med forskjellige kropper med forskjellig bevegelighet. Jeg bruker Rudolf Laban sine bevegelsesteorier som er videreutviklet til LMA(Laban Movement Analysis), slik den er i dag, av Irmgard Bartenieff. Jeg bruker også Forsythe sine videreutviklinger av kuben. Jeg har selv videreutviklet Labans kube for koreografi, notasjon og undervisning. Jeg har utviklet flere verktøy for danseimprovisasjon. Jeg har et subjektivistisk syn på eleven. Eleven er et subjekt og ikke et objekt.
Paulo Freire er en viktig teoretiker for dem som er opptatt av kritisk tenkning og samfunnsutvikling. Han lærte sine studenter å stille samfunns kritiske spørsmål. Det er viktig med kritisk tenkning for å fremme utvikling uansett tema. Jeg synes det er spesielt viktig dersom du skal sette ting i kontekst, analysere og koreografere.
Deler av timene er også formidlende og deduktive. idans har og skaper etter behov fagplaner for alder og nivå, månedsplaner, ukeplaner, bruker solotaksonomi for vurdering, den didaktiske relasjonsmodellen, kortsiktige delmål og mål. Men planene er dynamiske og under utvikling. Jeg setter gjerne opp undrings tema, og type improvisasjonsoppgaver i fagplanene.
Samtids dans timene er induktive og deduktive. Jeg har med utforskning av bevegelser via improvisasjon for å oppnå god kroppsbevissthet og god teknikk. Istedenfor å bare kopiere og gjengi så finner vi sannheten om vår bevegelighet innenfra kombinert med kopiering av kombinasjoner basert på nåværende og tidligere forskning om menneskets anatomi. Menneskets anatomi er både generell og individuell så derfor må eleven lære kroppsbevissthet og lytte etter kroppen. Vi må finne roen sammen for å vise hensyn til vår egen kropp og andres kropper mens vi improviserer. Det er viktig å kjenne på danseglede som gir en utømmelig energi. Dansegleden og energien hjelper eleven å oppnå høy, mellom og lav intensitet, et sterkt, klart og variert uttrykk og utholdenhet. Fokuset er innover og utover. Inni kropp og utenpå kropp gjennom vår sanselige opplevelse av egen kropp. Vi lytter etter hjerte, lunger og ser for oss energibaner for å oppnå kroppsbevissthet og naturlig bevegelighet. Jeg bruker også egne ferdig koreograferte kombinasjoner som gjengis. Vi leker med tyngdekraften, øver på å falle bevisst gjennom oppgaver og bevegelses kombinasjoner. Mine timer er basert på release teknikk og inspirert av Duncan MacFarlands Limon baserte timer hvor man bruker rebound and recovery prinsipper. Vi øver på å falle og sende energien videre, som en pendel. Dette kalles recovery i Limon technique. Når vi faller og bruker elastisiteten i musklene til å føre energi og kropp tilbake der man kom fra kalles det rebound i Limon technique. I release står vi friere og kan leke med tyngdekraften. Vi bruker tyngdekraften slik at jeg ikke må bruke unødvendige krefter på bevegelser. Jeg underviser ikke Cunningham technique, men ble inspirert av de visuelle beskrivelsene til Richard Alston som underviste Cunningham technique for LCDS. Jeg har valgt å bruke mange beskrivelser av konkreter, bilder og deres bevegelser for å oppnå bevegelseskvaliteter. Richard Alston sitt bevegelses språk som koreograf er beskrevet slik av Sanjoy Roy i Dance International i 2020; «In the process he has developed a signature style that blends the spatial articulation of Merce Cunningham and the graceful expressivity of Frederick Ashton with the breath and weight of release techniques”. Skinner snakker også om viktigheten av bruken av mentale bilder i Skinner Release Technique i et intervju i Contact Quarterly.
Vi leker med bevissthet om rom og hverandre slik at vi ikke skader oss, men er årvåkne. Vi løper raskt og i alle retninger for å teste vår årvåkenhet.
Vi bruker pusten bevisst og utforsker alle nivå i rommet. Timene starter rolig med lav til mellom intensitet og bygger seg opp til høy intensitet og roe seg ned med tøying.
Timene for begynnere er dynamiske og energiske med arm swings og leg swings. Jeg bruker tydelige enkle bilder som pendel, stjerne, fosterstilling og vann. Vi utforsker bevegelsesbaner på lavt, mellom og høyt nivå. Vi ruller, krabber og hopper over gulvet. Avslutter med en enkel dansekombinasjon og tøying.
Timene for litt øvet er litt mer utfordrende. Vi starter med en enkel oppvarming hvor vi bruker lenger tid på oppvarming og plassering av føtter, kne og hofter. Vi bruker litt mer komplekse mentale bilder. Vi improviserer med bevegelser initiert fra senter av kroppen og ekstremiteter. Vi øver på å falle med deler og hele kroppen fra lavt, mellom og høyt nivå og sender energien videre. Mot slutten av timen lærer elevene en dansekombinasjon. Vi avslutter med tøying.
Timene for øvet og avansert begynner med pusteøvelser med visualisering av kroppen for å oppnå kroppsbevissthet etterfulgt av gulvøvelser og stående øvelser med oppvarming av kjernemuskulatur som ryggmuskulatur og magemuskler, ekstremiteter som føtter, bein og armer. Vi improviserer og kjenner etter vår bevegelighet i overkropp og våre kjedereaksjoner i kroppen. Vi fortsetter over gulv med å øve på å rulle fremover, bakover, sidelengs og sidelengs over skuldre. Vi fortsetter med utforskning av bevegelser initiert av rygg og ekstremiteter og energibaner over gulv. Vi gjør triplets og hopp over diagonalen. Mot slutten av timen lærer elevene en dansekombinasjon. Vi avslutter med tøying.
Klassisk ballett timene er basert på RAD(Royal Academy of Dance) sin terminologi. Jeg bruker noe av barren og oppvarmingsøvelsene deres. Jeg har også med noe fra Vaganova og Chechetti. Jeg har med kreative oppgaver i løpet av timene. Hovedsakelig skjer dette i senter etter barren og mot slutten av timen før tøying. Mine klassiske timer har mye flyt og pust og er basert på kunnskap om menneskets anatomi. Fine linjer er viktigere enn høye bein. Dersom du ønsker høye bein må du vise hensyn til din beinbygging, ledd, bevegelighet, utslag, turn out og plassering. Dette trenger ikke eleven vite på forhånd naturligvis. Min holdning er at man må vise hensyn til anatomien. Jeg jobber mye med plassering av føtter, knær og hofter. Kunstnerisk uttrykk er en viktig del av timene. Jeg underviser klassisk med myke ballettsko pga av mitt ståsted som moderne ballett dansekunstner.
Kontakt improvisasjons timene er induktive og oppgavebaserte med temabaserte oppgaver. Disse timene er prossesorienterte med noe hint av deduktivt i form av, fagplaner, tidspenn og visninger. Noe er improvisert og gjengis ikke og noe skal repeteres for å utvikles videre eller for visninger for hverandre. Hva skal repeteres? Hva mener jeg med dette? Det kan være en duett med spesifikke oppgaver som har munnet ut i løsninger. Det handler ikke om plasseringer, men det handler om å utføre løsningene med den bevegelseskvaliteten, kraften, i form av vekt, flyt og rom og å bruke tyngdekraft så musklene arbeider økonomisk. Det er viktig å gi og ta vekt. Hver time har fokus på tyngdepunkt og tyngdekraft, bevegelsesenergi og momentum. Felles refleksjon av visninger hjelper oss å forstå kontakt improvisasjon bedre. LMA og dens elementer og deres relasjoner, bevegelseskvaliteter og dynamikk er i fokus. Delanda sine teorier er inspirasjonkilde for noen av oppgavene.
Improvisasjonstimene bygger på LMA og filosofen og vitenskapsmannen Delanda sine teorier. Mine lærere ved LCDS i dansekomposisjon lærte meg å bruke bevegelser fra mitt daglige liv for improvisasjon og videre for koreografi. Jeg er også inspirert av malerkunstneren og arkitekten Hundtertwasser og arkitekten Gaudi. Hundtertwasser skapte bygninger som er dynamiske og organiske. Trær og planter vokser ut av og på bygningene. Vann renner kontrollert gjennom. Ingen gulv eller vegger er helt rette. Kandinsky og Miró er andre malerkunstnere som jeg har brukt som utgangspunkt for danseimprovisasjons oppgaver.
Jeg har skapt egne bevegelses generatorer. Jeg har laget bevegelses terninger, dansehistorie terninger m.fl. Jeg bruker mentale bilder og situasjoner for improvisasjonsoppgaver.
Kreativt opplegg for barnehager.
Vi lever oss inn i malerkunstneren Kandinsky sine ekspresjonistiske malerier. Vi danser bildet gul-rød og blå. Vi danser rytmen, formene og fargene. Vi maler musikk, tonenes farger og form. Maleriet vårt blir utgangspunkt for ny danseutforskning. Vi danser til Schoenberg sin musikk. Schoenberg var hans samtidige og var kunstmaler og komponist. De var venner og diskuterte sammenhengen mellom musikk og dans. For Kandinsky var musikk og malerkunst nært knyttet.
Kreativt opplegg for SFO og skole.
Vi lever oss inn i Miró sine malerier og Paal Nilssen-Love sin musikk med samme navn.
Vi danser maleriene Blue I, Blue II og Blue III. Vi lytter til Paal Nilssen-Love sin musikk og maler et maleri sammen.
Utstyr: akryl maling for barn. Miljømerke A. Digert ubleket lerret.
Vi danser bilde som vi har malt til Paal Nilssen-Love sin musikk. Vi baner formene med føtter, armer, andre kroppsdeler og hele kroppen. Vi danser rytmene i maleriet og musikkens farge og form og toner.
Danceinternational.org, London, February/March 2020, https://danceinternational.org/london-february-march-2020/ , Hentet 13.02.24.
Contactquarterly.com, https://contactquarterly.com/cq/unbound/view/skinner#$ , Hentet 13.02.24
Kaltenbrunner, Thomas, Contact Improvisation, 1998.