Bilder fra danse improvisasjon, fotoseanse arrangert av Siv Sivertsen, 2016.
Undervisning
idans tilbyr undervisning i dansetekniske timer i samtids dans, klassisk ballett og barnedans. Jeg tilbyr også undervisning i DiP(Dans i Perspektiv), improvisasjon, kontakt improvisasjon, kreativ dans, kreativt tverrfaglig opplegg for barnehage og for skole og SFO.
Pedagogisk ståsted
idans sitt pedagogiske ståsted er basert på pedagogiske teorier og filosofi formet av anerkjente teoretikere så vel som danse pedagoger og miljø. Jeg bruker fenomenologisk tankegang for å prøve å forstå elevens opplevelse av situasjonen slik at jeg kan bidra til at eleven har en god opplevelse. Eleven sin opplevelse og utvikling er i sentrum. Målet er at utforskningen, improvisasjonen og skaper indre motivasjon hos eleven. Jeg fokuserer på det Merleau-Ponty kaller intersubjektivitet, det mellom menneskelige, for å bygge relasjon mellom elever og mellom lærer og elev. Elevene har hver sin sanselige opplevelse av situasjonen og har også felles erfaringer. Kroppslige erfaringer er viktige for vår bevissthet og det å danse sammen med andre gir relasjonsmotivasjon.
Jeg prioriterer utforskende, induktiv undervisning for å fremme kreativitet og fordi vi er individuelle individ med forskjellige kropper med forskjellig bevegelighet. Jeg bruker Rudolf Laban sine bevegelsesteorier som er videreutviklet til LMA(Laban Movement Analysis), slik den er i dag, av Irmgard Bartenieff. Jeg bruker også Forsythe sine videreutviklinger av kuben. Jeg har selv videreutviklet Labans kube for koreografi, notasjon og undervisning. Jeg har utviklet flere verktøy for danseimprovisasjon. Jeg har et subjektivistisk syn på eleven. Eleven er et subjekt og ikke et objekt.
Paulo Freire er en viktig teoretiker for dem som er opptatt av kritisk tenkning og samfunnsutvikling. Han lærte sine studenter å stille samfunns kritiske spørsmål. Det er viktig med kritisk tenkning for å fremme utvikling uansett tema. Jeg synes det er spesielt viktig dersom du skal sette ting i kontekst, analysere og koreografere.
Deler av timene er også formidlende og deduktive. idans har og skaper etter behov fagplaner for alder og nivå, månedsplaner, ukeplaner, bruker solotaksonomi for vurdering, den didaktiske relasjonsmodellen, kortsiktige delmål og mål. Men planene er dynamiske og under utvikling. Jeg setter gjerne opp undrings tema, og type improvisasjonsoppgaver i fagplanene.
Samtids dans timene er induktive og deduktive. Jeg har med utforskning av bevegelser via improvisasjon for å oppnå god kroppsbevissthet og god teknikk. Istedenfor å bare kopiere og gjengi så finner vi sannheten om vår bevegelighet innenfra kombinert med kopiering av kombinasjoner basert på nåværende og tidligere forskning om menneskets anatomi. Menneskets anatomi er både generell og individuell så derfor må eleven lære kroppsbevissthet og lytte etter kroppen. Vi må finne roen sammen for å vise hensyn til vår egen kropp og andres kropper mens vi improviserer. Det er viktig å kjenne på danseglede som gir en utømmelig energi. Dansegleden og energien hjelper eleven å oppnå høy, mellom og lav intensitet, et sterkt, klart og variert uttrykk og utholdenhet. Fokuset er innover og utover. Inni kropp og utenpå kropp gjennom vår sanselige opplevelse av egen kropp. Vi lytter etter hjerte, lunger og ser for oss energibaner for å oppnå kroppsbevissthet og naturlig bevegelighet. Jeg bruker også egne ferdig koreograferte kombinasjoner som gjengis. Vi leker med tyngdekraften, øver på å falle bevisst gjennom oppgaver og bevegelses kombinasjoner. Mine timer er basert på release teknikk og inspirert av Duncan MacFarlands Limon baserte timer hvor man bruker rebound and recovery prinsipper. Vi øver på å falle og sende energien videre, som en pendel. Dette kalles recovery i Limon technique. Når vi faller og bruker elastisiteten i musklene til å føre energi og kropp tilbake der man kom fra kalles det rebound i Limon technique. I release står vi friere og kan leke med tyngdekraften. Vi bruker tyngdekraften slik at jeg ikke må bruke unødvendige krefter på bevegelser. Jeg underviser ikke Cunningham technique, men ble inspirert av de visuelle beskrivelsene til Richard Alston som underviste Cunningham technique for LCDS. Jeg har valgt å bruke mange beskrivelser av konkreter, bilder og deres bevegelser for å oppnå bevegelseskvaliteter. Richard Alston sitt bevegelses språk som koreograf er beskrevet slik av Sanjoy Roy i Dance International i 2020; «In the process he has developed a signature style that blends the spatial articulation of Merce Cunningham and the graceful expressivity of Frederick Ashton with the breath and weight of release techniques”. Skinner snakker også om viktigheten av bruken av mentale bilder i Skinner Release Technique i et intervju i Contact Quarterly.
Vi leker med bevissthet om rom og hverandre slik at vi ikke skader oss, men er årvåkne. Vi løper raskt og i alle retninger for å teste vår årvåkenhet.
Vi bruker pusten bevisst og utforsker alle nivå i rommet. Timene starter rolig med lav til mellom intensitet og bygger seg opp til høy intensitet og roe seg ned med tøying.
Timene for begynnere er dynamiske og energiske med arm swings og leg swings. Jeg bruker tydelige enkle bilder som pendel, stjerne, fosterstilling og vann. Vi utforsker bevegelsesbaner på lavt, mellom og høyt nivå. Vi ruller, krabber og hopper over gulvet. Avslutter med en enkel dansekombinasjon og tøying.
Timene for litt øvet er litt mer utfordrende. Vi starter med en enkel oppvarming hvor vi bruker lenger tid på oppvarming og plassering av føtter, kne og hofter. Vi bruker litt mer komplekse mentale bilder. Vi improviserer med bevegelser initiert fra senter av kroppen og ekstremiteter. Vi øver på å falle med deler og hele kroppen fra lavt, mellom og høyt nivå og sender energien videre. Mot slutten av timen lærer elevene en dansekombinasjon. Vi avslutter med tøying.
Timene for øvet og avansert begynner med pusteøvelser med visualisering av kroppen for å oppnå kroppsbevissthet etterfulgt av gulvøvelser og stående øvelser med oppvarming av kjernemuskulatur som ryggmuskulatur og magemuskler, ekstremiteter som føtter, bein og armer. Vi improviserer og kjenner etter vår bevegelighet i overkropp og våre kjedereaksjoner i kroppen. Vi fortsetter over gulv med å øve på å rulle fremover, bakover, sidelengs og sidelengs over skuldre. Vi fortsetter med utforskning av bevegelser initiert av rygg og ekstremiteter og energibaner over gulv. Vi gjør triplets og hopp over diagonalen. Mot slutten av timen lærer elevene en dansekombinasjon. Vi avslutter med tøying.
Klassisk ballett timene er basert på RAD(Royal Academy of Dance) sin terminologi. Jeg bruker noe av barren og oppvarmingsøvelsene deres. Jeg har også med noe fra Vaganova og Chechetti. Jeg har med kreative oppgaver i løpet av timene. Hovedsakelig skjer dette i senter etter barren og mot slutten av timen før tøying. Mine klassiske timer har mye flyt og pust og er basert på kunnskap om menneskets anatomi. Fine linjer er viktigere enn høye bein. Dersom du ønsker høye bein må du vise hensyn til din beinbygging, ledd, bevegelighet, utslag, turn out og plassering. Dette trenger ikke eleven vite på forhånd naturligvis. Min holdning er at man må vise hensyn til anatomien. Jeg jobber mye med plassering av føtter, knær og hofter. Kunstnerisk uttrykk er en viktig del av timene. Jeg underviser klassisk med myke ballettsko pga av mitt ståsted som moderne ballett dansekunstner.
Kontakt improvisasjons timene er induktive og oppgavebaserte med temabaserte oppgaver. Disse timene er prossesorienterte med noe hint av deduktivt i form av, fagplaner, tidspenn og visninger. Noe er improvisert og gjengis ikke og noe skal repeteres for å utvikles videre eller for visninger for hverandre. Hva skal repeteres? Hva mener jeg med dette? Det kan være en duett med spesifikke oppgaver som har munnet ut i løsninger. Det handler ikke om plasseringer, men det handler om å utføre løsningene med den bevegelseskvaliteten, kraften, i form av vekt, flyt og rom og å bruke tyngdekraft så musklene arbeider økonomisk. Det er viktig å gi og ta vekt. Hver time har fokus på tyngdepunkt og tyngdekraft, bevegelsesenergi og momentum. Felles refleksjon av visninger hjelper oss å forstå kontakt improvisasjon bedre. LMA og dens elementer og deres relasjoner, bevegelseskvaliteter og dynamikk er i fokus. Delanda sine teorier er inspirasjonkilde for noen av oppgavene.
Improvisasjonstimene bygger på LMA og filosofen og vitenskapsmannen Delanda sine teorier. Mine lærere ved LCDS i dansekomposisjon lærte meg å bruke bevegelser fra mitt daglige liv for improvisasjon og videre for koreografi. Jeg er også inspirert av malerkunstneren og arkitekten Hundtertwasser og arkitekten Gaudi. Hundtertwasser skapte bygninger som er dynamiske og organiske. Trær og planter vokser ut av og på bygningene. Vann renner kontrollert gjennom. Ingen gulv eller vegger er helt rette. Kandinsky og Miró er andre malerkunstnere som jeg har brukt som utgangspunkt for danseimprovisasjons oppgaver.
Jeg har skapt egne bevegelses generatorer. Jeg har laget bevegelses terninger, dansehistorie terninger m.fl. Jeg bruker mentale bilder og situasjoner for improvisasjonsoppgaver.
Kreativt opplegg for barnehager.
Vi lever oss inn i malerkunstneren Kandinsky sine ekspresjonistiske malerier. Vi danser bildet gul-rød og blå. Vi danser rytmen, formene og fargene. Vi maler musikk, tonenes farger og form. Maleriet vårt blir utgangspunkt for ny danseutforskning. Vi danser til Schoenberg sin musikk. Schoenberg var hans samtidige og var kunstmaler og komponist. De var venner og diskuterte sammenhengen mellom musikk og dans. For Kandinsky var musikk og malerkunst nært knyttet.
Kreativt opplegg for SFO og skole.
Vi lever oss inn i Miró sine malerier og Paal Nilssen-Love sin musikk med samme navn.
Vi danser maleriene Blue I, Blue II og Blue III. Vi lytter til Paal Nilssen-Love sin musikk og maler et maleri sammen.
Utstyr: akryl maling for barn. Miljømerke A. Digert ubleket lerret.
Vi danser bilde som vi har malt til Paal Nilssen-Love sin musikk. Vi baner formene med føtter, armer, andre kroppsdeler og hele kroppen. Vi danser rytmene i maleriet og musikkens farge og form og toner.
Danceinternational.org, London, February/March 2020, https://danceinternational.org/london-february-march-2020/ , Hentet 13.02.24.
Contactquarterly.com, https://contactquarterly.com/cq/unbound/view/skinner#$ , Hentet 13.02.24
Kaltenbrunner, Thomas, Contact Improvisation, 1998.
Performance art
Kommende prosjekter
Forestillingen Spiralen
- Jeg danser spiraler i spiralen.
idans ønsker å lage en forestilling om å være bevisstgjort og om at systemer henger sammen for å belyse hvordan individet og samfunn påvirker global oppvarming. I disse dager tror jeg at det er viktig å være bevisst om at vi er del av noe større enn oss selv. Alle mennesker er nyanserte komplekse individ. Hjernen vår forstår vi enda ikke helt selv om mange teoretikere har prøvd å beskrive den fra Piaget og hans skjema til beskrivelser om hjernen som datamaskin. Forskere vet at hjernen er smartere og raskere enn superdatamaskiner. En superdatamaskin brukte 40 minutter på det som en menneskehjerne brukte ett minutt på. Vi vandrer rundt i hver vår bevissthet og forståelse av verden. Vi tar våre egne bevisste valg som formes av livets tog hvor folk går av og på og noen er med på reisen til reisens slutt. Våre valg har følger på de i våre nære omgivelser og andre mennesker, natur, økosystemer små og store og på vår sfære. Alt henger sammen. idans ønsker å ta med publikum på en reise hvor de får undre seg og de kan ha en dialog med dansekunstneren om tema spiralen. Publikum og dansekunstner former stykket sammen. Dansekunstner tar egne valg basert på publikum og omvendt. Estetisk sett går stykket under konseptualisme med ekspresjonistiske undertoner.
Publikum vandrer gjennom objekter rundt et sceneområde som beveger seg når man går gjennom dem. Dansekunstner speiler bevegelsene med hele eller deler av kroppen. Dansekunstner initierer bevegelser selv og velger hvilke bevegelse fra hvilke objekter hun vil speile, kopiere og utforske gjennom improvisasjon.
Hvorfor valgte jeg å utforske kroppsbevegelsen og formen spiral?
Jeg ville opprinnelig lage en dans om menneskets DNA som jo er en vindeltrapp for å si noe om at alle er unike individ. Da jeg så en film om solsystemet ble jeg oppmerksom på at solsystemet vårt tegner jo en spiral. Jeg jobber også for Randy Naylor, en intelligent lokal kunstner, som er opptatt av systemer og hvordan de henger sammen. Han gav meg maleriet Butterfly Effect. Det vil si jeg valgte det av flere. Det er et utrolig flott maleri. Maleriet er dynamisk, har flyt og er levende. Butterfly Effect er full av spiraler. Maleriet kan oppleves på flere måter. For meg beskriver det Butterfly Effect teorien og den kan man jo forstå på flere måter. En ting er værsystemer og det som blir påvirket og påvirker dem en annen er de billedlige Butterfly Effectene som teorien beskriver. Det opprinnelige spørsmålet til Edward Lorenz var: «Does the flap of a butterfly’s wings in Brazil set off a Tornado in Texas?” (americanscientist.org, 2024). Maleriet har inspirert meg videre med tanke på å uttrykke hvordan ting kan henge sammen, men istedenfor at resultatet blir negativt som i en tornado, så kan man tenke seg hvordan vi kan skape positive ringvirkninger i et sammenhengende system med systemer.
Dansekunstnere innen moderne dans og samtids dans beveger seg i spiraler. Spiraler gir moderne dans flyt og sender energien videre istedenfor å stanse den. Da mener jeg positive bevegelser i kroppen som blir overført til nye bevegelser. Jeg er fasinert av spiralen fordi vår galakse beveger seg i en spiral, vårt solsystem beveger seg gjennom rommet i en egen spiral, månen beveger seg rundt jorden og sammen med jorden i spiral rundt solen, dansekunstneren beveger seg i spiraler og DNAet vårt er formet som en vindeltrapp, en unik spiral som beskriver ett unikt individ.
Tango for søvnløse
Fra et koreografisk ståsted er forestillingen ekspressjonistisk og minimalistisk. Den femte karakterens indre livs reise ble beskrevet av de fire karakterene. Den femte personen ser tilbake på tidligere opplevelser med søvnløshet.
Tekst på flygeblad
Verden er full av muligheter, ny lærdom og opplevelser. Øyeblikk som må fanges og nytes. Vi har et liv og leve!
I Tango for søvnløse utforsker vi menneskets sinn i sin ekstreme utfoldelse. Vi ønsker å skildre det indre liv i sameksistens med det ytre, fysiske liv.
Alt for mange mennesker blir fanget i onde sirkler.
Koreograf er personlig fasinert av søvnløshet og den ubalansen dette skaper. Like interessant er det som har trigget lidelsen.
Vi tok utgangspunkt i fire karakterer som lider av søvnløshet med fire karakteristiske trekk; nevrotisk, manisk, agressiv og apatisk. Vi har også en femte karakter som representerer modenhet, balanse og refleksjon. Karakterene gjennomgår en reise som forandrer deres opplevelse av verden rundt dem og deres påvirkning på den.
Forestillingen er et samarbeid mellom komponist og koreograf.
Komponist: Bodhild Vossgård
Koreograf: Kristine Sjo Jespersen
Dansere: Agnes Dancke (lørdag), Mia Das -Løvig (søndag), Kristine Sjo Jespersen, Kristin Storhaug, Liv Lystad, Silje Dyrseth.
Musikere: Fiolin Florian Kellerhals, Cello Bodhild Vossgård
Kontakt informasjon
idans er situert i Stavanger, Rogaland.
Eies av Kristine Louise Sjo Jespersen
Arbeidsoppgaver; dansekunstner, koreograf, danselærer, innovatør og daglig leder.
E-post; idans.kristine.jespersen@gmail.com
Mobil: 0047 970 66 498
Refleksjon
Ryggsøylen og dens bevegelighet
Hva må vi som dansekunstnere og danselærere være obs på i forhold til ryggsøylen og dens bevegelighet?
Vi må i alle fall vite nok til å forebygge skader. Hva er å vite noe? Er det å lese i bøker og studere illustrasjoner og skjelett og skrive det ned på en pc eller er det å kjenne sin egen kropp? Jeg tror mange profesjonelle dansekunstnere vet hvordan sin ryggsøyle fungerer fordi de kjenner sin kropp. Vi har også mye å takke våre danselærere for. De har gitt oss sin kunnskap om menneskets anatomi. Dette har i alle fall vært min erfaring med flere av mine danselærere fra mitt utdanningsforløp. Andre har kanskje erfaringer som er negative og har kjent dette på kroppen. Mange av oss liker også spenningen ved å nå nye høyder rent danse teknisk. I denne utfoldelsen så kan man skade seg. Det kan også være andre grunner som fatigue som fører til slitasjer og skader, men det kan også bygge på uvitenhet. Personlig synes jeg det er nødvendig å lese, gå på kurs, snakke med andre fagfolk og jobbe kontinuerlig med kroppsbevissthet. Gjerne i form av improvisasjon. Per i dag vet man at ryggsøylen har sine bevegelses begrensninger, men at den også er individuell. Da er det viktig å være bevisstgjort om sin egen bevegelighet og begrensninger. Skadeforebygging kan hjelpe dansekunstnere å ha et lengre yrkesliv og ha flere muligheter.
Fakta om ryggraden og dens bevegelighet.
Vi har 7 halsvirvler (C1-C7), 12 brystvirvler (Th1-Th12), 5 lendevirvler (L1-L5), 5 sammenvokste korsbeinsvirvler (S1-S5) og et halebein med 4 til 5 sammenvokste halebeinsvirvler (co1-co4).
Eggleddet mellom C1 og kraniet kalles for et ja-ledd fordi det beveger hode fremover i en nikkebevegelse. Det er også litt side bevegelse. (snl.no, 2024) Hele halsdelen av ryggraden kan bøyes 40 % fremover. Dette kalles fleksjon.
Nei-leddet er det leddet som beveger hodet til siden. Øvre nakkeledd C1 roterer mens C2 står i ro. Det beveger hodet og C1 ca. 35 – 40% til siden.
Hele seksjonen med halsvirvler kan rotere 60-80% til siden. Brystvirvlene har en fleksjon, altså en bøyning fremover (i en upper curve), på 35%. Vi kan gjøre en arch på 20% med dem. Det kalles en ekstensjon eller strekking av brystvirvlene. Brystvirvlene kan roteres 45% til siden hver vei. De kan gjøre en sidebøy på 30%. Dette kalles for en lateralfleksjon. Lendevirvlene har en ekstensjon på 60%. De har en fleksjon på 70% og en lateralfleksjon på 20%. Lendevirvlene, altså lumbalvirvlene, kan rotere 1-2%. (snl.no, 2024)
Ryggradens form og skadeforebygging
Ryggraden har buede former. Det er viktig å ikke spenne ryggen, men å tillate den naturlige Sn. Selv om den har litt flere krumninger enn en S. Ryggradens form er jo også individuell og det er viktig å ta hensyn til dette. Det hjelper å bli kjent med personen og se dem bevege seg. Dette hjelper i forhold til korreksjoner. Foruten korreksjoner er bevisstgjøring til stor hjelp. Økt kroppsbevissthet hjelper personen i å ta vare på seg selv når han eller hun danser. Som danselærer er noe av det viktigste jeg kan gjøre å si at det skal forlenge ryggen når de skal gjøre en ekstensjon, fleksjon eller sidebøy. Min forståelse av ryggen og skadeforebygging av den er influert av flere danselærere i samtids dans, Alexander technique og Pilates. Vi må forlenge ryggen uten å anstrenge den. I Alexander technique sier de at man gjør ryggen kortere ved å la hode falle bakover og gjerne slipper skuldrer og magen frem. Dersom man lar hode falle frem og ned og synker sammen blir også ryggen kortere og er ikke optimalt når man skal bevege seg eller unngå skader. Man skal heller ikke lage en unaturlig svai i ryggen. Istedenfor skal man forlenge ryggen samtidig som den er ledig. (parafrasering; Macdonald, 1999). Et annet problem er å skyte brystet frem og åpne ribbene og samle skulderbladene i ryggen. Dette er veldig uheldig for ryggen dersom du generelt går slik. Du blir veldig utsatt for skader dersom du er i denne posisjonen når du lander fra et hopp. Det er sunt å bevege seg. Jeg har veldig tro på å «smøre» leddene og bevege seg variert og i forskjellige retninger. Hele kuben og icosahedron bør danses synes jeg. Både negativt og positivt rom. Både de såkalte rene linjene og punktene og alt imellom. Personlig synes jeg kroppen sier i fra om jeg pusher meg for hardt. Det er ikke rett å være for forsiktig. Faren med dette er bl.a. å anspenne seg av frykten for å skade seg eller for å falle. Å falle mykt eller bevisst er ikke farlig dersom man sender energien bevisst videre eller tilbake. Dansekunstnere kan også skade seg om de er slitne nok eller om de faller ubevisst og spenner muskler.
Smerter i ryggen eller i forbindelse med ryggen som i musculus psoas major kan komme av at man er anspent. Det kan også oppstå skjevhet om man belaster en side mer enn en annen som igjen selvfølgelig kan føre til at man opplever smerter.
«Å danse krever bevissthet. Hvordan står du? Har du lik belastning på begge beina? Kjenn etter hver gang du stiller deg opp ved stangen før klasse. Står du stadig og arbeider med noen kilo mer på den ene siden enn den andre? Ryggstrekkermusklene på den ene siden av ryggtaggene vil da kunne bli så pass mye mer utviklet at den drar virvlene sideveis, slik at du blir skjev i ryggen. Hvis du i tillegg ikke står oppstrukket i hoften på det ståbenet som du belaster mest, vil den firkantede lendemuskelen arbeide på en slik måte, at den over tid vil bli forkortet. Da vil bekkenet også bli skjevt.» (Hessel, 1999, side 83)
Avslapping, pusteøvelser, meditasjon og tøying.
Man kan forebygge smerter ved hjelp av økt styrke og bevegelighet og ved å jobbe likt på begge sider av kroppen. Avspenning og kroppsbevissthet hjelper også for å oppnå mentalt fokus for utfoldelse av dans. Avspenning og tøying hjelper for å bli kvitt anspenthet. Man kan sammenligne det med en spennende film eller en spennende bok man lever seg dypt inn i så det grøsser nedover ryggen. Da spenner man gjerne muskler og trekker kroppen sammen, men når vi tenker på noe hyggelig og føler velbehag slapper vi av og kjenner på tilfredshet og ro. Vi slipper taket på spenninger i kroppen. For å avspenne muskler kan man gjøre pusteøvelser. Jeg merker at det hjelper å gjøre pusteøvelser for å oppnå økt kroppsbevissthet før samtids dans alene eller i gruppe. Jeg har innlemmet dette i timene mine fra øvet og oppover.
Jeg bruker pusteøvelser som jeg fikk av min norske Tai chi instruktør ved London Contemporary dance school. Jeg har valgt å bruke den både liggende og stående selv om den opprinnelig skal gjøres stående. Denne hjelper meg med kroppsbevisstheten. Andre ganger lytter jeg etter pusten og hjerte og ser for meg blodets reise gjennom kroppen. Det store kretsløpet hvor arteriene frakter blodet ut i kroppen og venene hjelper blodet tilbake til hjertet. Dette er inspirert av min danselærer Duncan McFarland kroppsbevissthets øvelser hvor vi lyttet etter hjerte og pust og kroppens små bevegelser.
Tøying hjelper mot for stramme muskler og er også forebyggende. Noen muskler, som psoas muskelen, strekker seg fra rygg til en knokkel situert et annet sted i kroppen. Psoas strekker seg fra ryggraden til lårknokkelen, nærmere bestemt fra brystvirvel 12, lendevirvler 1-4 til lårknuten. Den er en hoftebøyer (flekterer) og roterer lårbeinet via lårknuten på lårbeinet. Rotasjonen skjer i kuleleddet. Når muskler strekker seg fra en kroppsdel til en annen er det viktig å vite hvordan man skal tøye den.
«Bevegelighet er å ha så lange muskler, at du kan bevege leddene maksimalt til den grensen leddet er konstruert for. Tøyer du over det punktet, blir du overbevegelig. Det er ikke hensiktsmessig, og det fører til skader i det lange løp. Overbevegelighet oppstår når du ikke bare har tøyet muskler, men også leddbånd og leddkapsler.» (Hessel, 1999, s.131)
Tina Hessel snakker om passiv (statisk) eller aktiv (isometrisk) tøying. Dersom du vil bevare tøyen, som i muskellengden, kan du bruke statisk tøyning. Passiv tøying er å holde tøye posisjonen i en bestemt tid. Det vanlige er 20-30 sek. Dersom du vil forlenge muskelen innen grensen så kan du bruke aktiv tøying. Da stiller du deg opp i start posisjon så spenner du muskelen du skal tøye deretter tøyer du muskelen. Hessel anbefaler i boken fra 1999 at man spenner muskelen i 15 sek så tøyer man i 15 sek. Dette fungerer bra for meg. Fysioterapeut Jan Erik Wilhelmsen kategoriserer tøying i statisk, dynamisk og hold-slipp. Det Tina Hessel snakker om er hold-slipp metoden. Han skriver om på nettsiden til LFI at dynamisk tøying er å gjøre øvelser i bevegelse for bestemte formål og aktiviteter. Han nevner gående utfall som en dynamisk tøy av muskelgruppe. I sitatet nedenfor beskriver Wilhelmsen om «sin» hold-slipp metode.
«-Start med en 10 sekunders passiv tøyning
-Partneren gir deretter motstand i 5-8 sek, slik at det oppstår en statisk kraftuvikling av den gitte muskelen.
-slipp opp motstanden og gå inn i en ny passiv tøyning, som holdes i 30 sekunder.» (lfi.no, 2024)
Psoas kan tøyes statisk ved å plassere høyre kne i matten på gulvet under deg og litt bak deg mens forsiden av leggen hviler mot gulvet. Det andre beinet og den andre siden av hoften er bøyd med foten plassert foran deg. Kneet foran er i en 90 graders vinkel. Du lener deg framover og tøyer høyre psoas muskel. Hold tøyen i 20-30 sekunder.
Hessel snakker om viktigheten av å tøye og å holde seg varm. Hun sier at det er viktig å varme opp før en dyp tøy av muskelen og å kle godt på deg før du tøyer. Hun skriver om at man må varme godt opp før den første timen. Tøy i løpet av timene eller etter og kle på deg godt mellom timer. Tøy ekstra godt etter siste time om du ikke er for sliten til å kjenne om du tøyer riktig. Da kan du la være noen ganger. Jeg er enig med henne angående dette. Jeg synes også det er viktig å ta med massasje som metode for avslapning og avspenning. Det er veldig praktisk med massasje rull i dansestudio. Det er også herlig å innlemme det i timer noen ganger. Enten i oppvarmingen eller i slutten av timen. Jaregui brukte massasje og manipulering av kroppen som oppvarming for hans kontakt improvisasjons timer for impulstanz i 2014. Det var en fantastisk måte å starte timen på. Opplevelsen var at kroppen våknet og ble avspent slik at tilstedeværelsen var på topp for resten av timen.
Det er viktig å skape en trygg atmosfære hvor man viser hensyn til hverandre. Det er også viktig å vise hensyn til sin egen kropp og jobbe med eget fokus. Heldigvis er dans et takknemlig fag og de som underviser og de som deltar har masse indre motivasjon for faget. Det er lov å vise danseglede å le sammen. Det er lov å ha følelser og være frustrert også når man kanskje opplever smerter av ulike årsaker. Da er det viktig å opptre støttende mot hverandre, finne fokus sammen og roen sammen. Jeg tror mange i feltet ville sagt det samme om jeg hadde spurt dem.
Litteratur liste.
Holck, Per: ryggsøylen i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 7. februar 2024 fra https.//sml.snl.no/ryggs%C3%B8ylen
Hessel,Tina, 1999, Funksjonell danseanatomi, Vett og viten AS.
Macdonald, Glynn, 1999, Complete Alexander technique- A Practicle Programme for Health, Poise and Fitness, Mustard.
Lfi.no, 2024, https://lfi.no/a-toye-eller-ikke-toye/, hentet 12.02.2024.
Om idans
idans er et enkeltpersonforetak som produserer danseforestillinger, performance art, underviser moderne, samtids dans, kontakt improvisasjon, improvisasjon, danse komposisjon, dans i kontekst, klassisk ballett og jazz dans. Fordypningsfag er moderne dans og samtids dans. idans driver med innovativt arbeid og er idéutvikler. Jeg er dansekunstner og koreograf selv og leier andre dansekunstnere ved anledning dersom forestillingen krever mer enn en dansekunstner.
Jeg er en lokal dansekunstner som holder til i Rogaland fylkeskommune og arbeider for tiden med noen spennende prosjekter. Forrige sceneopptreden var i 2023 som dansekunstner for Randy Naylor i performance art sammenheng.